Vær et medmenneske!

 

Når det skjer en ulykke, blir det som regel mobilisert profesjonell psykiatrisk bistand. Dette er ikke nok, for først og fremst trenger de som er rammet av en ulykke å vite at noen bryr seg om dem.

Når hverdagen kommer møter du og jeg dem er berørt, og våres ord blir fattige. Du vet rett og slett ikke hva du skal si til den som er rammet.

Den som er rammet kan i enkelt tilfeller trenge profesjonell psykiatrisk bistand, men det aller viktigste for den som er rammet er å ha et godt medmennesker rundt seg.

Det kan handle om å lytte, vise at man bryr seg om. Du kan vise at du gjerne vil hjelpe, uten at du virker for påtrengende. Behovet for å prate med deg, må den som er berørt selv få bestemme. Noen vil bare prate og prate, mens andre bare vil ha noen rundt seg. Av og til finner en trøst og lettelse i å bare gjenfortelle opplevelsene sine, igjen og igjen.

Det kan være smertefullt å lytte til sterke opplevelser, men det er nettopp der vi som uberørt part kan bidra. Føler du at dette blir for sterkt, vær tilstede allikevel. Det er ikke alltid det er så viktig å si så mye. Bare vær tilstede og vis at du bryr deg.

Barna
Barn som har mistet noen, eller som har opplevd døden på nært hold, vil ha de samme umiddelbare reaksjonene som vi voksne får.
Sterke opplevelser vil fra deres side oppleves som svært uvirkelig, og kan bli møtt med vantro.

Konkurranse
I dagens samfunn er det stor fokus på konkurranse, det gjelder om å være best. Ikke alle matsjer et slikt krav, og får problemer med å takle dette.

Hender det fra tid til annen at du får vite om slike tilfeller?, da må vi ganske enkelt vise at vi bryr oss, vær ikke beskjeden, bare vis at du bryr deg.
Snakk med, og snakk ikke om, er mitt klare råd. Vær et medmenneske!